Bonjour Tristesse

Françoise Sagans bittersøte gjennombruddsroman ble et lite amerikansk mesterverk på film. Otto Preminger var en regissør som ofte klarte å bryte ny mark innenfor studiosystemet i Hollywood, og som på en subtil måte maktet å eksperimentere med originale bildekomposisjoner, elegante kamerakjøringer og innovativ klipping og likevel gjøre filmen spiselig på et kommersielt marked. Bonjour Tristesse er en av hans beste filmer.

Preminger benyttet seg av det da relativt nye bredformatet CinemaScope til å fortelle en historie som nesten er for et kammerspill å regne. I en tid da formatet mest ble benyttet i storslåtte drama, brukes det her i en intrikat og underholdende film om ambisiøse kjærlighetsforhold og konfliktfylte romanser. Den velstående playboyen Raymond (Niven) lever et sorgløst liv i en praktfull villa ved Rivieraen sammen med sin tenåringsdatter Cecile (Seberg) og sin unge elskerinne Elsa (Demongeot). Forholdet mellom far og datter er veldig nært, nesten på grensen til det incestuøse. Datteren har ingen problemer med farens mange nye, unge elskerinner, og er selv flink til å forsyne seg av Rivieraens mange velbygde, unge kjekkaser. Men en dag dukker seriøse Anne (Kerr) opp – en gammel venn av Cecilies avdøde mor. Snart annonserer Raymond og Anne at de skal gifte seg, og dette blir en ganske annerledes trussel mot Ceciles sorgløse tilværelse.