Nada +

Rytmer
og lynne fra Cuba preger denne komedien, som sprud-ler i vei med sin høyst egne variant av genren
romantisk komedie. Mange har påpekt filmens slektskap til “Den fabelaktige Amelie fra Montmartre”;
som sin franske søster vil også Carla hjelpe sine medmennesker til å få det litt bedre – ved å
skrive om på brev som hun “låner” fra sin jobb på postkontoret i Havanna.

Nada + betyr ikke noe mer. En positivt misvisende tittel med hensyn til den overdådige slapsticken,
det hysteriske overspillet og den formmessige løssluppenheten som regissør Cremata fyller filmen med.
Her blir heller ikke myndighetenes håpløst antikverte og ineffektive infrastruktur moteriktig kritisert,
men tøylesløst karikert.