Sirkelen

En mor har akkurat født en liten og velskapt jente. Alle skulle fryde seg, men det gjør de ikke. Både mor og datter er plutselig uønsket. Ultralyden hadde vist at det ville bli en gutt. Hele familien står klar til å feire en sønn. Det er en ufattelig tragedie.
Tre unge kvinner har permisjon fra fengselet. De bestemmer seg for å rømme, men trenger penger. De er desperate og villige til å gå langt. Ei av jentene forsøker forgjeves å kjøpe en bussbillett. Hun har ikke legitimasjon og reiser alene. Først når hun lyver og sier at hun er student, gir billettselgeren henne motvillig en billett.
En ugift kvinne har blitt gravid mens hun sitter i fengsel. Hun rømmer fra fengselet, men blir kastet ut hjemmefra av sine brødre når de oppdager hennes tilstand. Hun oppsøker en venninne som arbeider på et sykehus, men får ingen hjelp.

I løpet av et døgn blir vi kjent med en håndfull kvinner som alle har kommet på kant med «loven». Forbrytelsene er små, kvinnenes skyld eller uskyld uten betydning. De lever i en verden av konstant overvåkning, patriarkalsk byråkrati og en urettferdighet nedarvet gjennom generasjoner. Men dette undertrykte samfunnet kan ikke knuse motet, samholdet og styrken i kvinnenes sirkel.

Sirkelen er Jafar Panahis tredje spillefilm. Han debuterte med Den hvite ballongen i 1995. Denne filmen vant Gullkameraet i Cannes og var den første iranske filmen på norske kinoer på lang tid. Panahi sitter nå i fengsel og har 20 års forbud mot å lage film. Han er anklaget for å ha drevet propaganda mot det iranske regimet med filmene sine.