Sita sings the blues

En av hinduismens vakreste historier er legenden om Prins Rama og hans trofaste Sita.
I animasjonsfilmen Sita Sings the Blues greier regissør Nina Paley å gjøre denne historien
levende og aktuell gjennom en mengde friske og overraskende grep. Hun lar blant annet
hovedhistorien bli illustrert med vakre, intrikat symmetriske bilder, mens en parallell
historie satt i nåtid får en mye løsere strek og enklere komposisjon. Gudene har også fått
plass, som et skyggeteater, kommenterer og diskuterer de handlingen og fortellingens mange
variasjoner. Sist, men definitivt ikke minst, er grepet med å la Sita synge Anette Hanshaws
vidunderlige 20- og 30-talls blueslåter. Av en eller annen forunderlig grunn fungerer det
hele perfekt, historiene og følelsene til dagens mennesker speiles både i Hanshaws snart
100 år gamle musikk og i Sitas 7000 år gamle fortelling.

Regissøren Nina Paley har markert seg sterkt i fildelingsdebatten, og ikke bare
som debattant, men ved virkelig å gjøre det hun mener. Dette er hennes budskap til sitt publikum:
Jeg gir Sita sings the blues til deg. Som all kultur er filmen din allerede, men jeg vil gjerne tydeliggjøre
dette med en Creative Commons Attribution-Share Alike lisens. Vær snill å distribuere, kopiere, dele,
lagre, selge og vise filmen så mye du vil. Den er blitt til med impulser fra en felles, delt kultur
og går tilbake til det kulturelle fellesskapet
Konvensjonell klokskap oppfordrer meg til å forlange betaling for all bruk av filmen.
Men hvordan skulle da folk uten penger få sett den? Og hvor vidt ville den nå ut hvis
jeg skulle begrense dette med tillatelser, lisenser og honorarer. Kontroll gir en falsk
følelse av sikkerhet. Den eneste virkelige sikkerhet får jeg ved å stole på dere, stole
på kulturen og stole på friheten.
Ikke bare stiller hun med dette filmen til rådighet for opplevelse, men også for videre
redigering om noen skulle ville det: ”Filmen er en Wiki som vi har laget for å sette
noe i gang. Det er opp til deg å forbedre den.”
Bare en ting er forbudt. Nina Paley forbyr eksplisitt DRM – Digital Rights Mangement på
digitale kopier av filmen. DRM er krypteringssystemer som legges på filmfiler for å hindre
kopiering. Og hvis filmen selges, er det bare mediebæreren som dvd-plata, HD-kassetten,
materielle utgifter det er lov til å ta betalt for.
Når Cinematekene viser Sita sings the
blues
, har vi ikke betalt en krone for filmen, bare for den digitale kopien vi har måttet
lage for å kunne vise filmen på kino. I Nina Paleys ånd viser vi derfor filmen gratis, men
ber publikum gjerne – slik hun oppfordrer til – donere et passende beløp for å se den og for å
sørge for at hun får mulighet til å fortsette sin spennende kunstneriske karriere. Vi skal sørge for at hun får pengene.

Originaltittel: Sita sings the blues
Land: USA
År: 2008
Med: Reena Shah, Sanjiv Jhaveri, Debargo Sanyal
Tid: 82 min
Språk: Engelsk
Tekst: Utekstet