Sult

Kristiania 1890. Kjempende mot nederlag, skuffelser og sult flakker en ung mann rundt i hovedstaden, forgjeves søkende etter arbeid. Han prøver å livnære seg ved å skrive. Fylt av ærgjerrighet og tro på eget talent skriver han artikler til en avis, men tjener ikke engang nok til husleien eller det eneste han ber om, det daglige brød.

Den indre uroen Hamsun så mesterlig beskriver i boken kan umulig ha vært en enkel oppgave å oversette til film, men Per Oscarsson leverer sin tolkning på briljant vis. Oscarsson ble satt på sultekur i forkant av innspillingene og, ironisk nok, levde han seg så mye inn i rollen at han mot slutten av innspillingen hadde problemer med å skille mellom seg selv og rollekarakteren. For sin innsats ble han belønnet med noe av det gjeveste man kan oppnå i filmverdenen: en gullpalme i Cannes.

Den anerkjente, polske jazzmusikeren Krzysztof Komeda skaper fra filmens begynnelse til dens slutt en uhyggelig stemning av ubalanse og desperasjon. Komeda er, utenom sine jazzprosjekter, mest kjent for sitt gjentatte samarbeid med Roman Polanski, og i 1968 komponerte han musikken til den nervepirrende og velkjente Rosemary’s Baby (1968).

Ingen hadde vel trodd at Skandinavias første samproduksjon skulle resultere i en verdensklassiker, men det er nettopp det Carlsen og co. har fått til. Nydelig fotografering i sort-hvitt, fantastiske Per Oscarsson, perfekt underbyggende musikk, et manus som er tro mot Hamsuns halvt selvbiografiske klassiker og en regissør som klarte å velge riktig krydder for å frem desperasjonen og det indre sjelelivet til hovedkarakteren.