Wendy and Lucy

Rustne godstog
forflytter seg seigt over slitne togskinner. Hjulene skriker, og tonesetter et pregløst miljø i
utkanten av en nordamerikansk by. Like i nærheten, i et grønnfarget skogholt opplyst av solgløtt,
spaserer en ung kvinne bekymringsløst mellom trærne i følge med sin hund. Dette er Wendy og Lucy.
Wendy kaster en pinne som Lucy bykser etter, ut av bildet. Hun nynner på en liten melodi, men denne
hyggen skal raskt erstattes av et usminket hendelsesforløp – hentet fra kjelleren av det amerikanske samfunnet.
Wendy er fattig i et rikt vestlig land. Hvis du ikke har jobb eller familie, og ikke omfattes av
velferdsordninger, hva gjør du for å overleve? Den fattigdommen som skjuler seg i skyggene finner
vi hos hverdagsmenneskene som øyensynlig har det bra. Men som kanskje ikke har råd til noe så
banalt som hundemat. Wendy i Michelle Williams‘ skikkelse er et slikt menneske.

Wendy og Lucy ble presentert i det prestisjetunge sideprogrammet Un Certain Regard under
Cannes-festivalen i 2008 der den høstet lovord fra den internasjonale kritikerstanden,
og ble raskt en av festivalens buzz-filmer. Etter at filmen fikk premiere i hjemlandet
dukket den også opp på flere «Årets Topp-10»-lister når kritikere gjorde opp 2008.
Regissør Kelly Reichardt er av mange sett på som redningen for den amerikanske
independent-filmen, og Wendy og Lucy er helt klart en amerikanske film som både i
form, tema og handling skiller seg fra den «independent-filmen» Hollywood
har lansert de siste årene.
(Tekst: Karsten Meinech (Montage)/red.)