BLACK ORPHEUS

Velkommen til et fyrverkeri av en film. Med sin eksplosive bruk av brasilianske farger, musikk og dans, ble Black Orpheus en internasjonal sensasjon i 1959. Dette var også filmen som bragte bossa nova-musikken fra Brasil og ut i verden.

Black Orpheus er en adaptasjon av den greske myten om Orfeus og Eurydike. Med Rio de Janeiros berømte karneval som bakteppe forteller filmen om trikkekonduktøren Orfeu (Breno Mello) som er forlovet med den skjønne Mira (Lourdes de Oliveira), men blir forelsket i bygdepiken Eurydike (Marpessa Dawn). Trekantdramaet skal få skjebnesvangre konsekvenser for dem alle.

Black Orpheus vant Gullpalmen i Cannes i 1959, Oscar for beste fremmedspråklige film i 1960, Golden Globe for beste utenlandske film i 1960 og BAFTA for beste fremmedspråklige film i 1961. Soundtracket til de brasilianske komponistene Antônio Carlos Jobim og Luiz Bonfá er blitt stående som en bossa nova-klassiker.

A riotous, rapturous explosion of sound and color, Black Orpheus is less about Orpheus’s doomed love for Eurydice than about Camus’s love for cinema at its most gestural and kinetic. – Washington Post

It’s not the two lovers that are the focus of interest in this film; it is the music, the movement, the storm of color that go into the two-day festival. Marcel Camus has done a superb job of getting the documented look not only of the overall fandango, but also of the buildup of momentum the day before. – The New York Times