Gitarmongo

En tolv år gammel gutt med hjemmesnekrede punklåter, voksne menn som leker med pistoler, en kvinne med tvangstanker, euforisk glede og målrettet destruktivitet. I sin debutfilm skaper Ruben Östlund et nytt billedspråk og gir oss innblikk i en svensk hverdag som aldri tidligere har blitt skildret på film, spesielt ikke på denne måten.
Gitarmongo er stillestående, totalt blottet for lineær fortellerstruktur og kjennetegnes av en gjennomgående barnslig destruktivitet. Med sin bruk av dokumentaristiske virkemidler, visuelt anonymiserte skuespillere og bevisste bruk av billig opptaksutstyr minner Gitarmongo på mange måter mer om den typen film man kan se på kunstgallerier enn det man venter å få se på kino. Dette er også filmens sterke side.