Legenden om Paul og Paula

Østtysk
film som så vidt unnslapp sensuren og som ble en eventyrlig suksess i DDR, romantisk og hverdagsrealistisk.

Verken Paul eller Paula er særlig lykkelige mennesker. Paul sitter godt i det økonomisk, men følelsene for hans kone
har visnet hen. Paula lever et strevsomt liv som alenemor til to barn. De to møtes, sterke følelser oppstår og livet
synes atter som en drøm. Dog blir virkelighetsflukten nå og da avbrutt av Pauls forpliktelser i forhold til jobb og
familie. Paul og Paula er en av de mest populære filmene fra Øst-Tyskland og har et romantisk og ironisk blikk på
kjærligheten og et rop om individuell frihet.

Det kan være vanskelig å forstå hvordan Legenden om Paul og Paula lyktes i å bli satt opp på kino i DDR. Hele filmen
er gjennomsyret av en lite kommunistisk frihetstrang og et ønske om å skape sin egen lykke. Vi som ikke har opplevd
det systemet som denne filmen er et opprør mot, vil ha vansker med å lese mellom linjene den direkte kritikk av
politikken som ble ført, og det menneskesynet regimet forfektet. Men vi skjønner en del. Til og med i tekstene til
det populære bandet Puhdys ligger det ting for den som vet å lete. Og Legenden om Paul og Paula ble en stor suksess
i DDR – og har et trofast publikum ennå. Det gikk da heller ikke lang tid etter premieren før myndighetene ante
uråd og mørkla filmen i pressen, før de etter hvert trakk filmen fra distribusjon.

Filmen forteller en enkel kjærlighetshistorie om hvor vanskelig det er å finne den rette. Paul og Paula bor tvers
over gaten for hverandre og har begge vært uheldige i valget av partnere. Karrierebevisste Paul bor i et av de
nye betongmonstrene, mens den lidenskapelige Paula sliter i en gammel leiegård. En kveld møtes de på diskotek
og legenden om disse to begynner. At begge har barn og at Paul er gift, kompliserer naturligvis.

Ut av denne enkle historien stiger det frem en gripende fortelling med både absurde og poetiske innslag.
Som et innblikk i livet og musikken i Øst-Berlin anno 1973 er den helt uovertruffen. Opprinnelig skulle
den kvinnelige regissøren Ingrid Reschke gjøre filmen, men hun ble drept i en bilulykke under forberedelsene
og Heiner Carow fikk fullføre filmen, som ble dedikert til henne. Så sent som i 1998 ble en del av bredden
til Rummelsburg-sjøen der hvor en scene i filmen utspiller seg, gitt navnet Paul-und-Paula-Ufer, noe som
vitner om den status filmen fortsatt har for mange tyskere.