Mannen som visste for meget

Dette er filmen Hitchcock lagde to ganger, første gang i England i 1934, men her møter vi den amerikanske femtitallsutgaven med sine flotte locations, friske Technicolor-farger, en lysere tone og Vistavision bredformat. Og med James Steward naturligvis, ulenkelig og litt stiv, men mannen som med stedig pågangsmot og dødsforakt kaster seg inn i de farligste situasjoner – for å redde sin kidnappede sønn.

Det uskyldige mennesket som tilfeldig havner midt i en uoversiktlig konflikt var et yndlingstema for regissøren. Mystiske ting skjer i Marokko, vår hovedperson får vite noe han ikke burde visst, sønnen kidnappes, og handlingen forflyttes til London og vår manns heltemodige kamp alene mot slemme skurker fører fram mot filmens flerfoldige dramatiske høydepunkt. Den berømte og uhyre velregisserte konsertscenen i Royal Albert Hall, 12 minutter uten dialog med fremføringen av en kantate som var spesialskrevet til 1934-utgaven, er utvilsom et høydepunkt, og det samme er sluttscenen i den skumle ambassaden der mamma Doris Day framfører den senere oscarbelønnede landeplagen Que sera, sera for å redde sin sønn.

Storyen kan vel være så som så, men det spiller liten rolle. Få av Hitchcocks filmer har høyere underholdningsverdi enn denne, og sjelden har han vært dyktigere i spenningsoppbyggingen hva enten det er i folketomme londonbakgater eller i publikumsmylderet i Royal Albert Hall.