SPEIL

Speil er regissør Andrej Tarkovskijs barndom, knust i tusen fragmenter. Kondensringen fra kaffekruset som langsomt forsvinner. Åkrene utenfor barndomshjemmet som bølger i vinden. Nyhetsfilmen om soldatene som kjemper seg utslitte gjennom sumplandet. Alt setter spor og alt har betydning. Ikke bare for personlighetsutviklingen, men også senere, når fragmentene skal fortolkes.

Å lage Speil var for Tarkovskij en måte å knytte sine egne minner til større spørsmål, om kjærlighet, om minner, om nostalgi og om svik.

Ikke mange filmer våger å være så mye film som Speil, hvor alle filmspråkets kjente virkemidler er tatt i bruk, i tillegg til at Tarkovskij eksperimenterer med nye.

Truly original and unique: genuine film poetry, full of spellbinding images and sequences. – Chicago Tribune

Tarkovsky possessed a sensibility for, and mastery over, the cinematic form that few directors – before or after – have been able to match; a mastery evident in almost every sublime frame of Mirror. – CineVue