Iran er et imponerende filmland. På tross av streng sensur og vanskelige forhold for filmskapere kommer det stadig perler derfra, og flere store filmnavn. Abbas Kiarostami (1940 – 2016) er en av dem, og er blitt kalt gudfaren til den iranske New Wave Cinema. Filmene hans viste et helt annet Iran en det som har blitt presentert over verdens nyhetskanaler. Mange filmvitere har nevnt ham i samme åndedrag som Antonioni, Godard og Bergman.
Kiarostami jobbet ofte i samme tradisjon som den italienske nyrealismen, og fanget slående, naturlige utrykk og dialog fra skuespillere som egentlig ikke var skuespillere. På den måten visket han ut grensene mellom fiksjon og dokumentar, for å fremkalle en enkel og elegant filmform, som løftet historiene hans opp på et høyt nivå. Blant noen av hans store filmer finner vi Smaken av kirsebær (1997), The Wind Will Carry Us (1998) og den første filmen han laget utenfor Iran, Møte i Toscana (2010.)
Den japanske mesterregissøren Akira Kurosawa er en stor beundrer, og uttalte en gang at Kiarostami var den største utøveren av sosialrealistisk filmskapning. En av Kurosawas favorittfilmer er Hvor er min venns hus? av Kiarostami, som du kan se i vår. Du kan også se The Wind Will Carry Us (1998) og Møte i Toscana (2010). Mer info i linkene.
***
In the total darkness, poetry is still there, and it is there for you.
– Abbas Kiarostami
I film normal-life subjects in natural settings that some people would consider uncinematic. But what I want to show is nature itself, as the truth of life.
– Abbas Kiarostami