2001: En romodyssé

5. oktober 2012 kl. 18

Et visuelt mesterstykke som definerte science fiction på film: 2001: En romodyssé har alltid vært et omdiskutert filmverk. Kubrick ønsket da også lage en gåtefull film – filmen om alt, om menneskene, maskinene og mysteriet, om evolusjonen i tiden og reisen i rommet. Kritikerne delte seg fra første stund. Noen fant filmen pretensiøs og stillestående mens andre hyllet den som den beste filmen gjennom tidene.

 

De visuelle effektene og fotograferingen satte en standard som kan gjenfinnes i mange senere science fiction-filmer – det kan likevel alle være enige om. Og at grepet med bruk av smektende straussk wienervals, pompøse Also sprach Zarathustra (brukt og misbrukt i utallige filmer etter dette) og Györgi Ligetis modernistiske mikrotonalitet, også kler filmen perfekt, er det heller ingen stor debatt om. Mer delt blir bildet når det gjelder den ofte kryptiske filosofien, symbolene, storyen og ikke minst datamaskinen HAL, som framstår som den mest menneskelige av alle på romfartøyet «Discovery One». Kubrick ønsket ikke å gi noen oppskrift på hvordan filmen skulle leses. At filmen ble oppfattet som tvetydig og debatteggende, må ha vært en triumf for ham.

2001 er en film som du knapt opplevd før du har satt deg til rette i en kinosal og latt deg flyte bort i filmens visuelle kraft og langsomme rytme på det store lerretet. Denne digitale utgaven er nyrestaurert i 2010.

 

Originaltittel: 2001: A Space Odyssey
Land: USA
År: 1968
Med: Keri Dulled, Gary Lockwood, William Sylvester
Lengde: 142 min.
Tale: Engelsk
Tekst: Utekstet