Charulata – The Lonely Wife

Den store indiske filmskaperen Satyajit Rays aller beste film? Satyajit Ray er den store autoren i indisk filmhistorie, og den som tidlig slo gjennom også i vest. Charulata fremheves av mange kritikere og Ray selv som hans aller beste film, prisbelønnet i Berlin da den kom.

 

Charulata er en mesterlig behersket og elegant fortelling om kjærlighet og undertrykt begjær. Handlingen utspiller seg i 1879, og selv om Ray legger stor vekt på å gi et korrekt tidsbilde, framstår filmen på alle måter som tidløs og moderne.

Charu er gift med en bengalsk intellektuell, som er redaktør for en engelskspråklig avis. Han er oppslukt i sitt arbeid og har lite tid til Charu, som tilbringer kjedsommelige dager alene med brodering og lesing. Når Amal, mannens yngre fetter, kommer på besøk finner hun en venn i ånden som hun kan snakke med om sine litterære interesser. Vennskap oppstår og snart blir det tydelig at Charu nærer mer enn vennskapelige følelser for ham.

Filmen er basert på en roman av nobelprisvinneren Rabindranath Tagore. Når så mange framhever den som ett av Rays største mesterverk, er det nok på grunn av den subtile fortellerkunsten, skildringen av komplekse følelser og strålende skuespillerkunst, ikke minst Madhabi Mukherjee som Charu.

 

 

Originaltittel Charulata
Land: India
År: 1964
Med: Madhabi Mukherjee,  Soumitra Chatterjee, Sailen Mukherjee
Lengde: 117 min.
Tale: Bengali
Tekst: Engelsk