CINEMA PARADISO

Den fremgangsrike regissøren Salvatore Di Vita får høre at hans barndomsidol og læremester, kinomaskinisten Alfredo, er død, og minnene strømmer på. Salvatore ser for seg kinoen Paradiso hvor Alfredo hersket i ensom majestet. Da Alfredo ble blind i en brann, overtok Salvatore oppgavene hans og et dypt vennskap oppsto mellom dem. Men Paradiso ble nedlagt og Salvatore forlot hjembyen med løfte om aldri å komme tilbake. Tross løftet vender Toto tilbake for å delta i Alfredos begravelse.

Cinema Paradiso er en rørende hyllest til de mange småkinoene som i før i tiden skapte glede og filminteresse rundt om i utkantstrøkene. Det er også en hyllest til filmmediets diskrete helter; kinomaskinistene, som i gamle dager til og med måtte sette livet på spill for å la filmbildet komme til liv. Sist, men ikke minst er filmen et varmt og kjærlig bilde av en liten gutts nære vennskap til en aldrende kinoarbeider.

Cinema Paradiso er på mange måter en påminner, blant kjas og mas om sentralisert kinopolitikk, voldsfilmer og kyniske kritikere, om ikke å glemme noe av filmmediets opprinnelige hensikt: nemlig å røre ved følelsene hos folk og skape glede. Filmen vant juryens spesialpris i Cannes i 1989.

FILMFAKTA
Regi: Giuseppe Tornatore, Italia/Frankrike 1988.
Med: Philippe Noiret, Jacques Perrin, Salvatore Cascio.
Italiensk tale, norsk tekst. 155 min. Format: Analog film.
IMDb: CINEMA PARADISO