Det brenner i natt!

Hundreårsjubilanten
Claes Gills (1910 – 73) første filmrolle som korrekturleser og brannstifter i avismiljø,
en psykologisk thriller, umiskjennelig signert Arne Skouen.

Det brenner i natt! tar opp et alvorlig tema som vakte reaksjoner på 50-tallet.
Filmen skildrer et menneske som lider av en tilbøyelighet han ikke makter å kontrollere.
Tim er til daglig korrekturleser i en av hovedstadens avisredaksjoner, men helt siden
barndommen har han slitt med sin Mr. Hyde; han er pyroman. Skouens prosjekt har imidlertid
ikke vært å svartmale denne rollefiguren. Han søker snarere å framstille brannstifteren
som et offer for omstendigheter han ikke rår over. Pyromanien er en sykdom som Tim ønsker
å fri seg fra, og filmen lar seeren ta del i hans kamp mot sinnslidelsen.

Det brenner i natt! var Arne Skouens fjerde film, og den ble møtt av strålende
kritikker. Det ble trukket paralleller til Hitchcocks psykologiske thrillere, og
særlig ble portrettet av pyromanen framhevet som “særpreget og fengslende” selv om
enkelte kritikere stilte spørsmål ved om ikke filmen ble for sterk i sin skildring
av pyromanens tilfredsstillelse ved brannene.

Arne Skouen traff Claes Gill allerede på 30-tallet, da Gill var uteligger og livnærte
seg innimellom som korrekturleser i Dagbladet hvor Skouen jobbet som journalist. På
1950-tallet hadde Gill avsluttet sin poetiske karriere etter å ha skrevet to berømte
modernistiske diktsamlinger og var skuespiller og teatersjef. Han gjorde også tre
strålende filmroller, alle med Skouen som regissør. Reidar Lunde skrev i Aftenposten
etter premieren: ”En slik skikkelse som Claes Gills korrekturleser har vel aldri vært
skapt før i norsk film. Sterk i de voldsomme utbruddene, myk i den barnslige gleden,
fin i den vare forelskelsen. Uhyggelig når han sniker seg fra hus til hus for å finne
en port som er åpen …” I 2010 kan vi feire hundreårsjubileum for Claes Gills fødsel.