Tarantinos “leading man” og en av de råeste vi har på stort lerret. Samuel Leroy Jackson (f. 1948), ble faktisk skuespiller ved en tilfeldighet. Han startet med teater som liten gutt fordi en logoped foreslo det. Jackson stammet voldsomt, men når han gjorde skuespill, forsvant plagene. Mange år senere dukket han opp i noen B-filmer fra 70- og 80-tallet som Quentin Tarantino digget. Han så potensialet og en helt spesiell poesi i Jacksons skuespill. Med rollene i Do the Right Thing (1989) og Goodfellas (1990) imponerte han igjen. Jackson slet med dop en periode, og var nettopp kommet ut av rehab da han spilte den sterke rollen som crack addict i Junglefever (1991). Den vant han beste birolle i Cannes for. Samme år var han på audition for Reservoir Dogs, uten å vite at det var Tarantino sin film. Han fikk ikke rollen, men Tarantino sa han ikke skulle bekymre seg: “I am writing something for you”.
Den majestetiske og vittige rollen som Jules Winfield i Pulp Fiction (1994) ga tonnevis med cred og en Oscar-nominasjon, og satte ekstra fart på karrieren. Blant annet gjorde han gode karakterer i Die Hard i New York (1995), Den røde fiolinen (1998), Unbreakable (2000), Kill Bill: Vol. 2 (2004), Django Unchained (2012) og en håndfull filmer både i Marvel og Star Wars seriene. I dag er er Jackson 73 år, og fremdeles en svært ettertraktet mann i filmbransjen.
Fra en intervjuartikkel i Vulture, 2015:
Samuel L. Jackson remembers the exact moment he met Quentin Tarantino, because, well, it’s hard to forget the motherfucker who screwed up your audition for Reservoir Dogs. That was 24 years ago, and Jackson still calls Tarantino a motherfucker, though now “it’s the endearing motherfucker, not the curse motherfucker,” he says, as in their common greeting, “What the fuck, motherfucker!”
Høstens filmer med Samuel L. Jackson:
DIE HARD I NEW YORK – 23. september
TRUE ROMANCE – 9. november
JUNGLE FEVER – 17. november
TREES LOUNGE – 25. november